Jeg har mistet meg selv litt.
Litt sånn sakte men sikkert ble jeg borte.
En dag jeg våknet, oppdaget jeg at jeg ikke lengre var på plass. Hvor var jeg blitt av?
Hvordan er det mulig å miste seg selv!
Jeg velger å tro at jeg ikke er mistet, at jeg bare har gått litt i dvale.
Troen på at jeg skal finne tilbake, at jeg skal klare å vekke til liv igjen, har alle fall våknet.
Opplevelsene rundt denne prosessen, skal jeg skrive ned her.
Mest for min egen del, for å kunne se tilbake og lettere huske.
Du har ofret mest, jeg innser det nå.
Du er den som har beveget deg lengst bort fra den du var.
Du er den som har gitt opp flest drømmer langs veien.
Det er heldigvis ikke for sent.
